Hvorfor du ikke leser blogger
søndag 13. mai 2007Det var en periode hvor alle med respekt for seg selv på internett skulle ha seg en blogg. Og det var ikke bare alle med respekt for seg selv men absolutt alle skulle ha seg en blogg. Noen skrev om samfunnet og politikk. Noen kommenterte nyhetsbildet mens andre spesialiserte seg innen et fagfelt. Så var det liksom “mannen i gata” da som ble dratt med i blogghysteriet som ikke hadde noen spesielle meninger eller hadde noe de ville si. De som dro bloggingen mer over i dagbokstadiet. Spesielt blogger skrevet av jenter som i tenårene skrev dagbok skriver da heller blogg om det som skjer i deres eget liv.
Slik jeg ser det så har man tre type blogger. En type som kommenterer samfunnet, livet, media etc. Istedet for eller i tillegg til å skrive leserinnlegg i avisene og være spaltefyll for den trykte presse. Så er der den andre typen hvor man lager en blogg med kommentarer, meninger etc over et bestemt tema. F.eks. en musikkblogg hvor man skriver om musikk, anmeldelser etc. eller skriver om en teknologi etc. Så er det den tredje typen som like gjerne kan kalles for dagbok. Hvor vedkommende skriver om livets gang og sine personlige tanker.
Når jeg tenker meg om så er det kanskje fire typer blogger. Der hvor den siste er min egen. En splittet personlighet som skriver og poster mye rart. Ikke en helt bestemt blogg. Mye tanker, synsing, litt fakta og kommentarer.
Men så er det årsaken til at man ikke leser blogger da. For det første så finner man dem ikke så lett. Hvordan kom du hit?
Man har blogger for hver sin interesse. Er du interessert i noe veldig sært så skal jeg vedde på at det finnes en blogg for nettopp det. Du er nok ikke alene om å ha homoerotiske fantasier som innblander et esel og en transvestitt fra Himalaya. Ja, kanskje litt drøy den der. Men det er nok en eller annen som har skrevet noe lignende et eller annet sted. Leter man lenge nok så kan man finne en blogg for sin egen interesse eller noen som skriver tanker og meninger som du selv har.
Men jeg tror ikke Ola Dunk (les; mannen i gata) i det lange og brede gidder å lete lenge etter noen som har den samme tankegangen som enn selv. Så man finner informasjonen og inspirasjonen på de faste hjemmesidene. Eller aller helst utenfor internett, via venner, aviser etc. Og hvis man leter så ender man gjerne opp på en “blogg” som like gjerne kunne vært dagboka til en fremmed person.
Det er her poenget mitt kommer inn. Det er så veldig mange blogger der ute på nettet som like gjerne kunne het dagbok istedet for blogg. Det er så mange gratis tjenester som tilbyr folk å lage sin egen blogg på få minutter. Og det er utrolig flott at det er gratis. Skulle da bare mangle at det skulle være gratis.
Men i mylderet av blogger så kan det være vanskelig å finne et godt skrevet innlegg. Jeg tok en rask tilfeldig runde innom en av de populære gratis Norske bloggtjenestene VG Blogg. Og jeg må si jeg hoppet raskt videre til neste blogg da jeg ikke fikk se noe bilde av kvinnen som hadde kjøpt seg en ny størrelse i BH og fikk en mega kløft som hun var stolt av. Eller damen som skriver om ting hun har strikket. Eksemplene er mange. Bare ta en titt selv.
Det finnes så veldig mange blogger som er så personlige at det kun er nær familie eller venner og bekjente som kan ha interesse for å lese. Derfor gidder ikke du (eller jeg) å lese blogger. Fordi det angår ikke oss og vi har absolutt ingen interesse for det som er skrevet. Derfor hopper vi straks videre og de gode bloggene eller innleggene som folk skriver blir borte i mengden.
Den eneste type blogg jeg kan ta en ekstra titt på hvis jeg skulle komme over en er mobilblogg eller bildeblogg. Kjært barn har mange navn. Men litt av poenget med en slik blogg er gjerne at man tar et bilde der man er og poster det på bloggen sin. Et bilde sier gjerne mer enn 1000 ord og med en kort beskrivelse av hva som skjer eller hvor man er sier ofte mye mer om vedkommende enn om man skriver en langt innlegg som tar lang tid å lese.
