Dødsannonse

I alle år har vi kunnet lese dødsannonser i lokalavisen. Her står det hvem i det lokale samefunnet som har forlatt oss. Jeg har alltid trodd og alltid hatt en mening om at det er eldre mennesker som har intreresse av å lese slike dødsannonser. De har levd et langt liv og kjenner mange mennesker. De kjenner gjerne mennesker som også har levd en langt liv. Men som alle vet så endrer livet seg en eller annen gang. Det er da normalt at de etterlatte trykker en dødsannonse i lokalavisen.

Jeg synes ikke dødsannonser er så spennende og leser de ikke. Jeg har riktig nok ikke levd et langt liv og de jeg kjenner i dag finner jeg som regel på kontaktlisten på mobiltelefonen min. Og hvis en person skulle falle fra så ville jeg raskt fått vite det av andre mennesker.

Det er ikke slik at jeg har noe imot dødsannonser i avisen. Jeg synes det er en fin måte å vise sin sorg på og en fin måte å ta farvell til vedkommende. Det jeg finner litt utenfor min interesse er dødsannonser på internett.

I dag kikket jeg på hjemmesiden til Aftenposten. Helst for å lese nyheter. Men øverst på siden så legger jeg merke til en lenke jeg ikke har sett før. For på Aftenposten sin hjemmeside kan du se hvem som har forlatt verden i dag, de siste 7 dagene, siste måneden eller det siste året.

Så tilbake til de som har interesse for dødsannonser. Det er riktignok flere og flere eldre som begir seg ut på internett. Og bra er det. Men jeg tror at den samme generasjonene abonnerer på papirutgaven av sin lokale avis. Vi som er unge leser ikke dødsannonser men får en samtale eller en sms tikkende inn på mobilen hvis noen av våre bekjente skulle dø.

Så er det da virkelig et marked for dødsannonser på internett?