Jeg er p� bedringens vei
søndag 19. november 2006I går et lite helvete. Jeg hadde feber og det verket i hele kroppen. jeg lå i senga store deler av dagen. Prøvde å stå opp for å spise litt mat. Smurte meg et par brødskiver, men det er ikke lett å svelge når det kjennes ut som om det er sandpapir man prøver å tvinge ned i halsen. Mens jeg spiste skrev jeg gårsdagens innlegg, men fant fort senga igjen så fort jeg hadde tvunget ned en brødskive og et glass med juice.
Febere ble litt bedre utpå ettermiddagen. Jeg måtte på butikken for å kjøpe inn mat til helga. Så når klokka var nesten halv seks så måtte jeg tvinge meg selv opp. Ja, for nærmeste butikk stenger klokka seks på lørdager. Er ikke akkurat storbyen dette. Kunne selvsagt gått til en annen butikk som har oppe lenger, men tanken på å gå lenger enn nødvendig fristet ikke.
Etter å ha vært på butikken så pakket jeg ut matvarene og la meg i senga igjen. Var helt utslitt etter å ha gått på butikken som ligger 500 meter fra hvor jeg bor.
Noen timer senere tok sulten overhånd og jeg sto opp for å lage meg mat. Mens jeg “kokelerte” så kjentes det ut som om jeg fikk ørepropper i ørene. Alt ble fordømt stille. Kjente bare et stort trykk på ørene. Så da mistet jeg nærmest hørselen. Slik skulle det vedvare resten av kvelden. Det hjalp ikke hvor høyt jeg skrudde volumet på fjernsynet. Starsky & Hutch ble liksom ikke det samme uten lyd.
Men feberen hadde da gått ned, etter at jeg hadde ligget og svettet i senga i nesten 18 timer totalt i løpet av ett døgn.
I dag føler jeg meg bedre. Kjenner ikke noe til feberen og ørene har delvis åpnet seg igjen. Men jeg har fortsatt vondt i halsn og det iler vondt opp til ørene når jeg svelger. Får håpe det går over i løpet av dagen.
