Da jeg v�kna i dag
søndag 3. september 2006Et kort resymé fra festen i går etterfulgt av dagen i dag så langt:
17:00 første ølflaska er tom.
17:30 det avtales før-vorspiel hos meg da festen begynner sent.
17:31 andre ølflaska er tom.
18:00 pizzaen er ferdig.
18:15 tredje ølflaska er tom.
18:18 brenner en cd med musikk og setter den på.
18:37 ferdig dusjet og ordnet.
18:39 fjerde ølflaska er tom. Venter på gjestene til før-vorspiel.
19:08 vant budrunde på Netthandelen. Webcam med infrarødt kamera.
19:09 angrer på at jeg bød på Netthandelen.
19:17 den fjerde ølen merkes i det den femte åpnes.
19:26 første og eneste gjest til før-vorspiel kommer.
19:37 blir påspandert øl.
20:13 diskusjon om musikk.
20:24 verten på festen ringer og lurer på hvor vi blir av.
20:37 mistet tellinga over antall øl.
20:38 vi går i vei til festen med godt humør.
20:58 vi møter opp på festen.
21:02 hilst på de som jeg ikke har hilst på før.
21:03 enda en øl. Prøver å summere antall konsumert.
21:04 gir opp å telle antall øl. Drikker den jeg har.
21:04 – 02:20 mye øl, dårlige vitser. God stemning. Fortsatt bena på bakken.
02:21 vi går ut for å, prøv å gjett, jupp, en øl.
02:29 havner på Stallgården. Det begynner å duskregne.
02:31 hvor ble det av alle folka? Ringe verten.
02:33 gå etter resten til Sebs Hotel. Når igjen noen på veien. Det regner mer…
02:40 Sebs Hotel. Hvor ble det av folka?
02:41 treffer andre kjente. De andre kommer etter.
02:42 rekker en øl før de stenger.
03:01 Sebs Hotel stenger. Det regner ute.
03:02 våt…
03:07 stå under tak og vurdere matbit.
03:20 ingen matbit. Enda våtere…
03:33 skyss hjem i regnet blir avtalt.
03:34 vente på skyss. Det regner mer enn noen gang.
04:03 kald, våt, trøtt, full. Sitter på en betongtrapp under tak og venter fortsatt.
04:04 det regner enda mer. Ny rekord?
04:05 skyssen kommer. Takk til deg fremmede dame med navnet Ida.
04:10 endelig hjemme. Ta en kort og varm dusj.
04:20 fått lagt meg.
04:21 det slutter å regne.
04:37 ferdig med å sende fylle-sms for nå sovner jeg.
Når jeg våkna i dag så åpna jeg øynene og tok en titt på vekkeklokka. Mens jeg konstanterte at jeg var i live holdt jeg et stivt blikk mot vekkeklokka. Den lyste som vanlig med sine store grønne tall. Nå hadde den bestemt seg for å være 09:07. Jeg kjente etter kort stund at øynene mine var litt tørre og naturlig nok tok kroppens reflekser over og blunket for meg. Vekkeklokka hoppet plutselig frem til 10:21. Jeg kjente etter en ekstra gang. Ja, jeg var fortsatt i live. Men hva er den lyden og hvordan kunne vekkeklokka hoppe over en time frem på et blunk? Øyelokkene mine lystret kroppens reflekser igjen og blunker. Hva? Vekkeklokka hopper frem til 11:16. Hva er den lyden og hvordan kunne vekkeklokka med sine store grønne tall som lyser tvers igjennom rommet drive å skru tiden fremover på den måten? Jeg gir opp. Øyelokkene lystrer på nytt og blunker. Vekkeklokka hopper da frem til 12:21. Hvis den fordømte klokka skal skru tiden en time fremover for hver gang jeg blunker i dag så rekker jeg så aldeles ikke å bli i form til jobb på mandag. Og hva er den lyden?
Jeg vender på blikket og finner fjernkontrollen til fjernsynet. Skrur den på. Endelig får mine øyne noe annet å hvile seg på. Men hva er nå den lyden? Nå har den lyden vært der i snart fem minutter, eller tre timer ifølge vekkeklokka.
Nå begynner jeg å bli irritert. For en start på dagen. En lyd som bare er der og den fordømte vekkeklokka som har bestemt å drive narr av meg. Dette kommer til å bli en lang dag. Eller kanskje ikke, slik vekkeklokka driver å skrur tiden fremover. Arg… jeg bestemmer meg for å sjekke klokka på mobiltelefonen. HVA? Den viser det samme som vekkeklokka. Konspirasjon eller er det vekkeklokka som tok seg en pause og måtte nå igjen nåtid? Nei, nei, nei. En slik vekkeklokke er laget av elektronikk som ikke kan å tenke selv. Det må være en naturlig forklaring på dette. Bare den lyden som nå har forplantet seg i fremre del av hodet mitt kunne dempe seg.
Jeg tar hånda mi opp mot munnen og tar tak i tunga mi. Så drar jeg den ned fra ganen hvor den sitter klistret fast. Hører en borrelåslignende lyd. Drikke, jeg må ha drikke. Tørst som en isbjørn i Sahara. Når jeg lukker og åpner munne kan jeg kjenne at pelsen på tennene kiler. Jeg snur hodet og vender blikket mot det lille bordet som står dumt plassert inntil sengen. Et hvitt Ikeabord som en gang hadde stått på stua men som nå har feil farge til resten av Ikea-interiøret. Det står en halvannen liter Colaflaske på det. Det er igjen en slump som nå er emmen og varm. Pelsen på tennene kiler og er med på å gi meg en oral-odør som kunne fått de påståtte kjemiske våpnene til Saddam Hussein til å blekne i forhold. Varm Cola frister ikke.
Ah… hva er det mine øyne kan se? En flaske med sportsdrikke for oss som ikke er sporty. En flaske med Powerade som nå skal leske mine tørre gane og gi pelsen på tennene en dukkert. Når jeg løfte på hodet, hva er den lyden, så kan jeg se en flaske med Powerade som har gått sammen med vekkeklokka og har bestemt at jeg skal få en dårlig start på dagen. Den er tom. Helt tom.
Jeg bestemmer meg for å stå opp. Tar med meg den tomme flasken og går på stua. Grøss, tomme ølflasker som lukter gårsdagens før-vorspiel. Jeg snur raskt og går for å fylle på den tomme flasken med det eneste som frister nå; vann. Jeg er kald. Det regner ute. I dag skal det blir godt med en innedag. En innedag hvor jeg skal holde varmen. Bare sitte å kose meg foran fjernsynet eller datamaskinen.
Det blir vel en fest neste helg og eller?
