R.I.P. Packard Bell Chrom@ II

Min gamle og gode bærbare datamaskin er død. Ja det er sant og det er trist. Selv om jeg ikke brukte den til noe spesielt det siste året så vil den bli dypt savnet. Det siste året har jeg hatt den stående i et skap ved sidenav fjernsynet mitt. Der har den vært koblet opp til stereoanlegget og fjernsynet og blitt brukt som en jukeboks. Den har spilt utallige mp3-filer og videoer. Nå er en era over.

Før helga skulle jeg se Family Guy Presents: Stewie Griffin – The Untold Story. Midt i filmen får jeg blåskjerm. Typisk Microsoft å ruinere kvelden med blåskjerm. Jeg prøver å starte maskina på nytt og oppdager at det ikke nødvendigvis er Microsoft sin feil denne gangen. Til tross for at det fortsatt frister å gi Microsoft skylden. Det skurrer og klikker inne i maskina. Det er mekaniske lyder. Så mistanken om at det er harddisken som har tatt kvelden og reist til de store stepper hvor døde harddisker drar etter endt jobb. I dag skrudde jeg ut harddisken og startet maskina med en cd DSL. 30 sekunder senere er maskina oppe og går igjen. Men harddisken er ikke til å redde dessverre.

Hvil i fred!