Klager

Det er så utrolig my klaging. Det virker som om folk MÅ ha noe å klage over. Slik som jeg gjør nå. Jeg har det faktisk så bra at det eneste jeg kan klage på er at andre har ting å klage på. Men det er så utrolig frustrerende hvor lite som skal til for at noen er missfornøyde.

Ta for eksempel VG. I avisen har de hver dag en fast spalte på side 3 hvor de tar opp samfunnsaktuelle emner. I gårsdagens avis, fredag 22. august 2005, hendviste de til hjemmesiden sin hvor de hadde en slags “blog”. Adressen er vg.no/side3. Alle artiklene, eller bloginnleggene om du vil, der er basert kun på en ting; klaging. Jeg kan gi et eksempel på et innlegg hvor tittelen er “Når det ringer i telefonen…“. Ja hva så? Alle vet hva en telefonselger er. Alle vet hvor vanskelig det er å bli kvitt telefonselgere. Alle vet hvor irriterende det er å bli avbrutt i middagen eller i en film. Kan VG vennligst si meg hva som er nytt?

Aviser er et talerør for sytende mennesker. Jeg kan vise til lokalavisa hvor det sto en notis om en kvinne som nesten hade blitt påkjørt av en bil som ikke hadde overholdt vikeplikten. Dette hadde riktig nok ført til at kvinnen hadde velte av sin sykkel og fått hull på sine strømper. Det var en ungdom som hadde kjørt bilen og hun rådet han til å kontakte henne. Hva faen tror denne kvinnen at den unge herremannen kommer til å gjøre? Hun er så sint at hun ringer til lokalavisa for å fortelle at hun har mistet balansen på sykkelen og at hennes strømer har fått hull. Hun kan da ikke tro at sjåføren vil snakke med henne. Mitt råd til henne er; ta det med ro. Det gikk bra. Strømpene dine er ikke så fine.

Så har vi disse bøndene da. De blir da jaggu ikke fornøyd med været. Enten er det for mye sol eller for mye regn. I tillegg får de ikke nok av oljepengene våre heller. Statstøtten holder ikke. Hva med å begynne å tjene penger på det dere driver med ‘a? Norge bruker mer penger i statstøtte til landbruk enn hva vi tjener på den.

Men det er ikke bare pensjonister med for mye fridtid, bønder, ubalanserte damer eller småbarnsforeldre uten barnehageplass som klager. Det gjør de unge også. Men de bruker ikke avisa, de holder oss til internett. Enten via diskusjonforumer eller egne blogger.

Ta for eksempel denne mannen: Maddox. Les bare en av mange hundre artikler han har skrevet og du ser tegninga. Han er ikke fornøyd med noe annet enn seg selv.

Men det er ikke bare Maddox som syter via internett. Jeg har surfet litt rundt og funnet en rekke kjedelig blogger hvor folk syter over den minste ting. En kar klager over at vedkommende ved siden av på bussholdeplassen røykte en sigarett. Ja hva så? Bare flytt deg litt unna da vel.

Jeg er batre så utrolig lei av at folk klager over den minste ting. For å sitere Fantasiministeren i Lucky Næroset, Hans Chr. Medlien: Dæ æ itte noen som lik et mennesje som syt!. Eller på bokmål: Det er ikke noen som liker mennesker som klager. Gjør noe med det selv. Ikke klag. Fiks problemet selv. Det er lov å søke råd hos andre. Men de har da faen meg ikke noe interesse av å høre på klaginga di.