Ja så har det skjedd igjen. En kjendis er død. Og vanligvis så bryr jeg meg ikke. Jeg synes det er tris når de kjente og kjære norske kjendisene som Arve Opsal og Aud Schønemann forlater oss. Men jeg tar ikke til tårene og kommer ikke til å savne Aylar Lie om hun skulle vandre til de evige jaktmarker. Når Anna Nichole Smith i døde av en overdose så felte jeg ikke en tåre, men tenkte som så at kjendiser er det nok av og store kvinner med store pupper vil det alltid være noen av.
I tilfellet med Anna Nichole Smith så hadde vel ikke hun utrettet noe spesielt annet enn å bidra til at enkelte menn kjørte av veien når hun poserte H&M sine billboards en gang på nittitallet. Men da var jeg 12 år og brydde meg mindre om barmfagre amerikanske kvinner. Dessuten bodde jeg på et sted hvor det ikke var store reklameplakater så sånn sett var jeg godt beskyttet.

Michael Jackson
Men i går fikk vi alle beskjeden om at Michael Jackson er død. Legg merke til at jeg fortsatt holder øyekroken tørr. Mannen som opererte nesa så mange ganger at den nærmest forsvant. Bleket huden så han ikke så afrikansk ut lenger. Han var meget så esentrisk.
Men det er litt merkelig at 80- og 90-tallets popkonge er borte. Vi har jo alle hørt hans sanger på radio og jeg kan vel med god margin si at vi alle har ett forhold til en eller flere av hans sanger uten at jeg nevner noen titler spesifikt.
Personlig har jeg ikke så veldig nært forhold til Michael Jackson annet enn at jeg har hørt mye av hans musikk på radioen. Og går jeg igjennom harddisken med MP3-filer så finner jeg vel noen av hans verker.
Michael har lenge slitt med rykte. Det har vært mye spekulasjoner og rykter rundt hans legning samt hvordan han praktiserte den. Selv har jeg prøvd å fornekte at et popikon som Michael Jackson kunne være alt det som ryktene sa. Og kjenner jeg etter innerst inne så har jeg lenge ønsket at han skulle klare å bygge seg oppigjen som det store ikonet han var på 80-tallet og at verden kunne legge alle fadesene bak seg.
Men slik gikk det ikke. Michael Jackson falt mot slutten av 90-tallet og klarte aldri å bygge seg opp igjen. Jeg håper vi alle kan huske Michael Jackson for alt det gode han gjorde og all den bra muskken han skapte. Jeg håper også at Michael Jackson kan hvile i fred.
Jeg er redd at konspirasjonene allerede har begynt å svirre og at dette ikke er det siste vi kommer til å få høre fra de som ønsker å sverte Michael Jacksons minne. Jeg gruer meg med forakt til alt det jeg kommer til å høre om Michael i tiden fremover.
Hvil i fred Michael, for meg vil du alltid være en popstjerne. Så får du være hva andre vil du skal være for dem.


Her kommer tanketom hjernetømming. Hva skal jeg gjøre med denne bloggen? Jeg bladde meg tilbake til noen av de tidligste innleggene jeg importerte fra en annen blogg og leste meg fremover fra 2005. Ikke hele veien, for selv jeg mistet interessen om hvordan været var en sen ettermiddag i 2006.

























